Vellykket jubileumsfest i klubbhuset

Velkommen inn.

Styreleder Trang tar godt imot flokken sin.

Geir Bjarte, Jan Erik, Hans, Svein, Trang.

Stian, Trang, Runar.

Kari, Berit, Jorunn.

Stovner Sportsklubb har fødselsdag 19. oktober 1972. I år er klubben 50 år, og det var et ønske å markere jubileet på en måte som favnet så mange som mulig. Ikke bare klubbmedlemmer og deres anhørige, men også for Stovners beboere for å vise fram hvilke sportsaktiviteter vi tilbyr. Det ble bestemt at det skulle gjennomføres flere etapper. Lørdag 9. september ble det en bred presentasjon av klubben på Jesperud i en tivolipreget form. Her var det lykkehjul og hoppeslott. Og gruppene hadde egne stands som viste hva de holdt på med.

Lørdag 24. september var det stor idrettsfest på Rommensletta for unger og ungdommer. På selve årsdagen, onsdag 19. oktober, var det mottakelse på klubbhuset for innbedte. Alt fra æresmedlemmer til politikere, idrettinstitusjoner til samarbeidende skoler. 

Det fjerde arrangementet omtaler vi her. En fest for klubbmedlemmer over 18 år, litt pene i tøyet. Dekket bord. Ikke servering av kalvestek m/grønnsaker og isbombe som i gamle dagers banketter på 50-årsdager, men selvservering av tapasinspirerte småretter. Det gir mulighet for å veksle noen ord med andre enn sidemann når du står ved rettene og lurer på hva du skal ha på tallerkenen denne turen. Og, for å være ærlig, det var så god mat at det ble en tur for mye. Men, det var det verdt.

Randi hadde hovedansvaret for voksenfesten. Her ønsket hun velkommen og presenterte maten.

Så var spørsmålet: Hva er dette, spicy kjøttboller; friterte . . . reker var det; kyllingspyd; er det poteter, jøss? Er det noe som passer bedre sammen enn annet? Vi kjører noen runder så finner vi ut av det. Det var rikelig med mat.

Espen hadde kommet, men ikke funnet seg noe mat.
Men det fikset han etterhvert.

Folk var nok sultne – og kanskje litt nysgjerrige på maten – i hvert fall var de konsentrerte. Etter hvert som sulten ble stagget begynte praten. Og når tallerkenen var tom, ble det nok en tur for å prøve noe annet, eller for å ta nok et par vårruller. Ja, også var det jo ost med tilbehør av kjeks og syltetøy. Praten gikk lett, og tida også. Plutselig var det gått to timer.

Det var på tide med kaffe.

Stian er en luring, og hadde følgelig noe attåt på lur.

Någgå attåt var populært enten det var i glass eller på asjett.

Kari og Hans så ut til å kose seg.

Det ble mange gode smil og mange gode samtaler.

Lasse og Geir Bjarte.

Det ble jo litt fjas og. Samtalene kan være gode selv om de ikke handler om dødsseriøse saker. Fjaset er med på å senke skuldrene, og dytte vekk bekymringer. Bekymringer hvorav minst 99 prosent ikke blir noe av.

Men, selvfølgelig det går an å dra det vel langt . . . nei, egentlig ikke!

Klokka dro seg godt over midnatt. Noen hadde gått, og de i den unge, harde kjernen ble sittende å prate og flire seg ned litt.

Festen ble ikke helt som vi hadde trodd. Meningen var at den skulle bli så folksom at vi i utgangspunktet hadde bestilt en større sal for å få plass til alle. Under halvparten meldte seg på. Dermed kunne vi flytte festen hjem til klubbhuset på Jesperud. Det var ikke noe tap. Salen er fin, og er godt utstyrt til 40–50 stykker. Selve festen fikk naturlig nok en annen karakter. Det ble mer anledning til prat og ikke minst ble det delt en del historier som for mange var nye. De som var tilstede kommer fra to klubber som har hatt en felles tidsmessig utvikling. Men, likevel ikke kjent så godt til hverandre. Og det har vært litt skepsis i forbindelse med planene om sammenslåing. Noe av hensikten med jubileumsarrangementene har vært at vi som nå er med i samme klubb, skal bli kjent med hverandre, vite at vi har et felles mål om å utvikle Stovner SK til å bli en enda bedre klubb.

Det ble altså en fest hvor musikken var en behagelig bakgrunnsmusikk som akkompagnerte praten fint. Hadde det blitt dans, er det en viss fare for at knirkingen i leddene hadde overdøvet musikken. Nå snakker jeg på egne vegne.

Takk for laget!

Oi, klokka hadde skrudd seg ytterligere en time inn i natten. Det var på tide å rusle ut i høstkvelden . . .

. . . hvor det var +3 grader, løv på bakken og kamera fikk litt problemer med å gjengi den kalde tåkedisen slik vi så den. Vi frøys ikke, gikk med varme minner fra en trivelig kveld.